Et spennende alternativ til store hoteller!

Litt om oss og vår historie

Av erfaring vet vi at mange av våre gjester pleier å spørre en del om oss og hvordan vi har endt opp som frivillige slaver for ferierende nordmenn i Phuket. Vi har derfor valgt å feste noe av vår historie på nettet slik at man kan få vite litt mer om vår skjebne.

Vi representerer et typisk familiedrevet bosted, hvor vert Nils og hans 6 ansatte (hvorav 4 er fra samme familie) forsøker å gjøre hver dag til en fest for våre gjester. Nils er oppvokst rett sør for Lillehammer. Han tok sin utdanning på Datahøgskolen i Oslo og begynte å jobbe hos en bilimportør i samme by. Der holdt han ut i syv lange og syv brede før eventyret begynte. Han har i utgangspunktet mange funksjoner, og liker å sammenligne seg selv med John Cleese i ”Hotell i Særklasse”. Han forsøker bl.a. å være en slags bartender, sjåfør, guide, vert og altmuligmann. Han snakker flaut lite thai men klarer likevel å kommunisere såpass med de innfødte at det meste går greit. Han prøver å være tilgjengelig for deg og dine fra formiddag til kveld.

Flyttingen til Phuket skjedde i det herrens år 2000. Man var da villige til å ofre lange, kalde, mørke vintre i Norge til fordel for sol, sand og varme i Phuket. Den gang var far i huset ung og naiv (nå er han bare det siste) og mente at det meste her i livet egentlig var ganske overkommelig. Derfor ble eiendeler i gamlelandet solgt med påfølgende bosetting i Phuket. En tomt ble på forhånd kjøpt inn, arkitekter hyret og hovedhuset ble påbegynt september 1999. Dette sto så ferdig sommeren 2000. Da hadde han sett seg blind på de billige byggeprisene og hevet standarden en god del fra den opprinnelige planen. Dette resulterte i budsjettsprik helt i henhold til Statsbygg sine normer, og en naturlig konsekvens av dette ble at huset det første halve året ikke hadde gardiner andre steder enn på soverommet…

De to første årene ble det en del besøk fra familie og venner som naturligvis syntes det var kjekt å ha noen i Phuket som de kunne bo hos i ferien. Imidlertid var det grenser for hvor mye de hadde anledning til å komme, og derfor ble de to gjesterom stående en del tomme. Vi begynte da å tenke på hvordan vi kunne utnytte disse bedre. Siden våre gjester åpenbart trivdes bra hos oss, ble det naturlig å vurdere utleie på litt mer kommersiell basis. Mens vi holdt på med vurderingen om vi virkelig skulle ”tørre” dette, fikk vi en henvendelse fra en lokalavis i Norge som hadde lyst å skrive litt om vår utflagging til Thailand. Vi passet da på å fleske til med litt informasjon om våre nye planer, som vel egentlig ikke var konkrete før akkurat der og da når muligheten for litt gratisreklame plutselig meldte seg. Dette fulgte vi opp med en annonse i samme avis samme dag som artikkelen kom på trykk. Ergo fikk vi straks napp hos en del av de som hadde lest avisen.

Våre første gjester var to pensjonistpar fra Gudbransdalen. Den yngste i følget var 69 år og den eldste 79 - med andre ord godt voksne mennesker. Vi var overnervøse da vi dro til flyplassen for å hente de, for nå var det plutselig alvor! Eldstemann klarte å besvime for aller første gang i sitt liv på flyet på vei til oss, så oppvarmingen var ikke ideell! Hans frue, som heller aldri hadde besvimt før, ramlet en av de første dagene, besvimte også og måtte sy 8 sting i pannen... En av de andre kom i klammeri med en taxisjåfør etter å ha prutet litt for hardt og ble stemplet som vannbøffel og fikk lovnad om bank på kjøpet (ble heldigvis ikke fulgt opp). På tross av alt dette trivdes de veldig godt og forlot oss to uker senere med masse skryt og lovord. Det gav oss mye selvtillit, og siden har denne bare økt i takt med vårt ego.

Samme år som vi hadde den spede begynnelse som kommersielle aktører, begynte vi byggetrinn 2 – badebasseng. Det som skulle ta snaue to måneder å få ferdig, tok i praksis drøye fire. I hele perioden hadde vi gjester i huset, og de hadde dermed en anleggsplass rett utenfor rommene sine. Likevel fikk vi ingen klager – tvert imot syntes de fleste det var svært så interessant å følge med på den daglige utviklingen samt å iaktta thailandsk byggeskikk. Da det endelig ble ferdig ble det et kjærkomment tillegg som umiddelbart ble meget populært både for store og små.

Etter hvert som tiden gikk opparbeidet vi oss en stamme med faste gjester samt heldigvis også et godt rykte blant jungeltelegrafene hjemme i Norge. To gjesterom ble følgelig alt for lite. Vi begynte derfor planene om utvidelse. Imidlertid ble alle planer brått og brutalt skyllet vekk av tsunamien. Vi ble heldigvis ikke rammet direkte, men merket selvsagt en brå nedgang i antall gjester pga avbestillinger. Dette var likevel bagateller i forhold til de lidelser som folk opplevde, og alt i alt har vi aldri hatt noen grunn til å klage. Og for en gangs skyld var det en stor fordel ikke å ha bygd huset rett ved stranden.

Noen måneder senere begynte imidlertid både gjestene og optimismen å komme tilbake. Så også planene om byggetrinn 3. Vi begynte derfor byggingen av et nytt gjestehus i august 2005. Ikke klok av skade tok vi det som god fisk at bygget ble lovet ferdig i løpet av to måneder. Hørt den før? Denne gangen tok det tre og en halv måned. Forsinkelsen gjorde det problematisk, for vi hadde solgt skinnet lenge før bjørnen var skutt. Ergo måtte vi sende gjester til andre hoteller, ganske enkelte fordi rommene vi hadde lovet de ikke var ferdige. Huset sto ferdig i desember 2005, og har vært flittig brukt siden da.

Så var tiden inne til å finne på mer galskap. I februar 2006 fikk vi plutselig muligheten til å kjøpe en butikk på Karon Beach (et populært turistmål for skandinaver her i Phuket). Sammen med noen andre nordmenn stablet vi nok penger på bordet og sikret oss lokalene med en av de beste beliggenhetene på Karon. Her selger vi skreddersydde klær og sko, og det (u)naturlige navnevalget for butikken ble ”Fredrikssons Fashion”. Vi har her ansatte som står for den daglige driften, men er selv innom daglig for å følge opp og bidra der det trengs. Denne butikken er naturlig nok også populær blant våre gjester, da vi har muligheten til å gi ekstra gode priser til våre ”egne”.

I 2008 fikk vi besøk av en familie som forelsket seg såpass i Phuket at de like greit kjøpte seg et hus i løpet av ferien hos oss. Dette huset har vi fått totalansvaret for. Det betyr i praksis at vi kontinuerlig må holde det i best mulig stand, vi må markedsføre det og leie det ut til de nordmenn som ønske en type opphold. Og vi må selvfølgelig sørge for at leietakerne til en hver tid har det best mulig. Alt dette gir oss selvfølgelig en del merarbeid, men samtidig gir det oss anledning til å bli kjent med enda flere trivelige nordmenn.

Status pr i dag er dermed at vi har to dobbeltrom, to familierom og en minileilighet tilgjengelig for utleie, samt en klesbutikk å holde styr på. Hva Chalong Palm Residence gjelder, føler vi selv at dette er akkurat passe i forhold til å være store nok til å klare å leve av det, samtidig som det er lite nok til at våre gjester fortsatt skal synes det er hjemmekoselig. Vi har som alltid planer om ting som kan gjøres her i fremtiden, men det betyr ikke flere gjesterom. Vi minner oss selv på at vi må være tro mot vårt konsept og ikke falle for fristelsen om at flere rom er det samme som mer penger.

Vi merker heldigvis at det blir lettere for hvert år å fylle opp våre rom. Mange av våre gjester er flinke til å markedsføre oss i hjemlandet samtidig som internett er en god form for spredning av det glade budskap. Likevel er verten ganske klare på at dette antakeligvis ikke er noe vi kommer til å holde på med så lenge vi lever. Dette skyldes først og fremst usikkerhet om hva som på lang sikt er til det beste for barna. Når de nærmer seg alder for høyere utdanning må det tas et valg om hva (og hvor) som gir de best muligheter videre i livet. Det er heldigvis igjen mange år før dette utfordringen blir reel, og i mellomtiden akter vi å gjøre så godt vi kan her i Phuket.

Vi håper at denne lille beretningen om oss har vært av interesse. Vi er imidlertid alltid tilgjengelige for en prat om løst og fast, og har du noen spørsmål rundt noe av det vi holder på med så er det selvfølgelig bare å ta kontakt, enten via email, sms eller telefon.